Å føle seg misslykket

Jeg klarer liksom ikke komme helt tilbake til skikkelig ketolyse igjen helt uten sprekker. 
Kan ha noen uker der jeg er flink, skriver ned alt jeg spiser, holder meg under 15 karbohydrater til vanlig, men så kommer en dårlig dag der jeg ikke klarer det og da forsvinner motivasjonen helt.

Et av de store problemene er at jeg sliter med krystallsyken som sluker alt av energi og gir meg dager der jeg ligger utslått på sofaen og ikke klarer noen ting. Jeg er syk og har vært det i et halvt år nå, men samtidig klarer jeg ikke å se det. Tenker heller at jeg er lat, burde gjort det og det, hvorfor klarer jeg ikke det, hvorfor går jeg ikke ned i vekt, hvorfor ligger jeg bare her? 

Jeg klarer ikke å se at selv om jeg har vært syk et halvt år nå, men allikevel har gått ned 12 kg, jeg ser bare det jeg ikke har klart. Jeg hadde et mål om å veie under 100kg innen bursdagen min som er 14. januar, men da viste vekta 112 kg. Bestemte meg da for at jeg skulle være under 100kg innen slutten av mars, da viste vekten 110 kg. Jeg følte meg modig etter en god periode og bestemte meg for at innen 1. Juni skulle jeg være under 95 kg. Nå sitter jeg her og vekta viser 105 kg og der har den vært i tre uker. 

Ingen av vektmålene mine var urealistiske, hadde jeg bare vært FRISK! 

Jeg er fæl til å sammenligne meg selv med andre, men jeg er verst på å sammenligne meg med meg selv. For 2 år siden hadde jeg gått ned 25 kg på 4 måneder. Alt gikk kjempefort, vekta raste ned. Jeg hadde ingen uplanlagte utskeielser og ting gikk som smurt. 
Hvorfor går ikke det nå? Er det noe galt med meg? Har kroppen min endret seg? Hva er det som skjer? 

Det jeg ikke tenker på er at da bodde jeg på et sted der jeg ikke hadde noe liv utenom skolen for det var så langt unna alt, det gikk ikke buss, jeg hadde ingen venner og lavkarbo ble derfor hobbyen min. Jeg brukte ettermiddagene på å planlegge mat, lage mat, prøve ut oppskrifter osv. Jeg hadde kun meg selv å tenke på og derfor kunne jeg gjøre alt på min måte. 

Nå har jeg en samboer som også skal ha mat og derfor må jeg lage mat han også kan spise og har lyst på, jeg har andre ting som opptar livet mitt nå som tar sin plass i hverdagen min også har vi jo dette med krystallsyken som stjeler alt for mye av tiden min. 
Det har også vært en del andre helse-ting som har gjort at vi har måttet reise mye, opptil flere ganger i uken og det gjør det enda vanskeligere å holde på rutinene. 
Alt dette gjør at jeg ikke klarer planlegge, blir en del impulsvalg og av og til er jeg rett og slett for sliten til å tenke på mat. 

Så det er jo helt urealistisk at ting skal gå like fort nå som da, men det tenker man liksom ikke på..

Alt dette skaper jo en ekstrem følelse av å ha misslykkes totalt. Man er flau for man ikke klarer målene sine, sint på seg selv, sint på kostholdet, sint på kroppen og sint fordi man skal slite med den evinnelige overvekten som ikke vil forsvinne. Noe som ikke akkurat bidrar til motivasjonen for å si det slik. 

Så er spørsmålet, hvordan skal man klare å endre dette? 

Helt ærlig så har jeg ikke noe svar og i skrivende stund er jeg veldig lei av alt generelt og derfor skriver jeg her for å lette litt på tankene, men mitt første mål er å få bedre rutiner hjemme. 

Jeg har laget en oversikt over når jeg skal gjøre de forskjellige tingene som opptar hverdagen min, husarbeid, stallen osv. Jeg MÅ også begynne med disse hersens matplanene slik at jeg slipper å ta impulsvalg. Jeg må også begynne å handle en gang i uken. 

Jeg vet jo hva jeg må gjøre og hvordan jeg må gjøre ting, men så er det det å minne seg selv på at man faktisk er syk og må ha lavere forventninger til hva man faktisk kan klare og takle de dagene der ting er ille.  Jeg må også begynne å ta en ting av gangen, et lite skritt istedenfor et maraton. Jeg liker best å ta alt på en gang for jeg vet aldri hvor jeg skal begynne, men det ender jo aldri godt!

Jeg er veldig heldig som har mye støtte både i familie og min vidunderlige samboer som stiller opp uansett hva det skulle være og jeg hadde aldri hatt en sjanse til å klare det selv uten dem! 

Nå skal jeg slutte med vektmål og heller fokusere på andre ting, positive ting og mer realistiske mål. Slik at kan komme meg videre. Vekten burde egentlig være det siste jeg burde fokusere på å heller se alt det positive som har skjedd de siste månedene for egentlig har jeg det bedre nå enn på utrolig lenge. 

Bare det å begynne å ri igjen og begynne å bruke tid i stallen har gitt meg en utrolig mestringsfølelse som jeg har savnet i lang tid. Dette er jo noe som har kommet selv om jeg ikke har gått ned i vekt så alt må jo ikke handle om det! 

Jeg veier jo faktisk 12 kg mindre nå og selv om det ikke var det jeg hadde som mål å veie nå så er det alikevel en seier mtp. alt jeg har gått igjennom dette halve året. Tidligere hadde jeg nok gått opp 10 kg ihvertfall når jeg har slike vanskelige perioder og ihvertfall nå med krystallsyken. 
Det er jo en seier! :) 

Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive videre så jeg tror jeg gir meg her, men jeg føler at dette hjalp litt på den misslykka-følelsen og at jeg nå kan se litt bedre hva jeg faktisk har oppnådd. 
Nå er det bare å fokusere fremover, ta et skritt av gangen og se litt lysere på livet!