Dårlige unnskyldninger - Fordi du fortjener det?

Du skal ut å trene, men du har virkelig ikke lyst å trene pga: 1. Det regner, 2. Jeg har så mye annet jeg skulle gjort, 3. Jeg kan heller bare trene imorgen, 4. Jeg er så sliten, 5. Jeg har hatt en skikkelig dårlig dag, osv. osv. Høres det kjent ut?

Jeg har alltid vært dronningen av dårlige unnskyldninger både når det gjelder trening og kosthold. Det er så enkelt å si at jeg har hatt en skikkelig dårlig dag og FORTJENER derfor en daffekveld i sofaen uten trening og med masse usunn mat. Men, fortjener man egentlig det? Det vil jo føles veldig bra der og da, men hva med etterpå? Føles det like bra da? Og hva vil det gjøre med kroppen om dette er noe som gjentar seg ofte?

Det er da man må begynne å se på nærkonsekvens og fjernkonsekvens, altså hvilken "belønning" du får når du gjør ting og hvilken belønning du får i ettertid. Feks. Om du velger å ikke dra på trening pga alle de unnskyldningene du har listet opp ovenfor her så blir belønningen at du kan slappe av litt til inne på sofaen, slipper stresse med å komme deg på trening og får slappet litt ekstra av. Men hva er "belønningen" du får etterpå? Kanskje dårlig samvittighet for du ikke trente? Eller at du blir enda mer slapp pga du bare ble sittende å slumre på sofaen? Og om dette er noe som skjer flere ganger så blir jo "belønningen" at du ikke kommer deg i form fordi du aldri kommer deg på trening og kanskje gir du opp hele treningen?

Når slike dårlige unnskyldninger kommer så er det kanskje en ide å stoppe litt opp, tenke igjennom om disse tankene egentlig er sanne. Om du har hatt en skikkelig dårlig dag er det da lurt å droppe treningen, blir du i bedre humør da? Nei. Ihvertfall når det gjelder meg så blir jeg i veldig mye bedre humør om jeg kommer meg på trening for da føler du at selv om du har en dårlig dag så kan du ihvertfall tenke at du klarte å komme deg igjennom treningen! Du klarte faktisk å bestemme deg for at selv om jeg har en dårlig dag så klarte jeg å snu den tanken! Det er jo også kjent at når man trener så utfrir kroppen endorfiner (som også kommer under sex og forelskelse, altså noe veldig positivt!) som har en stor påvirkning på humøret, ergo du blir i mye bedre humør av å trene på en dårlig dag :)

Dette er også en teknikk som kan brukes når det gjelder kosthold feks. Du har lyst på noe usunt for du "fortjener" det for du har hatt en skikkelig dårlig dag. Belønningen du får når du spiser det er at du føler deg kanskje bedre, du koser deg med den gode maten/snacksen og glemmer kanskje at du har hatt en dårlig dag og trøster deg selv litt rett og slett, men hva skjer etterpå? Da kommer gjerne den dårlige samvittigheten igjen og dagen blir gjerne enda dårligere for man blir lei seg over at man ikke klarte holde seg unna. Er det det da verdt de minuttene med trøst når du må slite med den timen med dårlig samvittighet? Eller resten av dagen? Fortjener du det virkelig?

Det er alt for lett og prøve å overtale seg selv til å sluntre unna treningen, eller at du fortjener den sjokoladebiten etter denne kjipe dagen og det er da det er viktig å stoppe, tenke etter om dette er sanne tanker eller bare dårlige unnskyldninger. Kommer du til å føle deg bra etter den sjokoladebiten eller kommer den dårlige samvittigheten. Se på hva som blir belønningen i ettertid og ikke bare hva som blir belønningen her og nå.

Nå skal jeg straks ut å trene i regnværet selv om det blir kjedelig og kaldt, fordi jeg vet at jeg kommer til å føle meg så mye bedre etterpå! :)

justdoit weheartit.com

20130612-012421.jpg