Å se seg selv som den man er.

Her om dagen så fikk jeg en selvutløser til kameraet mitt og tenkte jeg skulle prøve den ut litt i full fart, jeg tok noen bilder av meg selv før jeg løp ut døra for å gjøre noen ærend. Jeg rakk ikke se bildene før jeg gikk. Når jeg kom hjem noen timer senere og satte meg ved dataen kom jeg til å tenke på disse bildene og hentet minnebrikken som jeg satt inn i pcen. Jeg fikk sjokk når bildene kom på skjermen.

Den første tanken kom umiddelbart: Dette kan da ikke være meg? Det er jo ikke sånn jeg ser ut?

Når jeg ser meg i speilet på morgenen så er det ikke slik jeg ser ut. Dobbelhaken er ikke så stor, magen er ikke sånn osv. Jeg kan faktisk innimellom se på meg selv og tenke at jeg er faktisk ikke så ille. Jeg ser jo selvsagt at jeg er stor, bare ikke SÅ stor som disse bildene viser.

Jeg viste bildene til kjæresten, spurte om hva han tenkte når han så disse bildene. "De er jo fine de er de ikke?"

Jeg har nå gått ned nesten 10 kg siden 17. desember 2012, da veide jeg 121,1 kg og det er det meste jeg har veid noen sinne. 10 kg er mye, men samtidig lite når man har over 50 kg man skal ned og jeg føler nesten ingen forskjell, men nå har jeg jo nesten ingen helfigur bilder fra denne tiden.

Disse dagene etterpå har jeg brukt mye tid på å tenke på disse bildene, tenkt på hvor vonde følelser som dukket opp når jeg så de, tenkt på hvor mye jeg faktisk har ødelagt for meg selv som lot meg bli så stor, sammenlignet med bilder fra når jeg var på mitt tynneste og egentlig dyttet meg selv ganske langt ned. Hva godt gjør det og tenke på slike ting? Det ødelegger bare enda mer!

Derfor bestemte jeg meg for å legge ut disse bildene på bloggen, vise hvem jeg egentlig er for som et skritt mot å akseptere det. Egentlig burde det jo ikke være noe problem da det er slik jeg ser ut, men det ligger overraskende ganske langt inne å skulle legge ut slike "sårbare" bilder av seg selv. Man vil jo helst bare legge ut bilder der man føler seg vell, der man føler seg flott og jeg ønsker å føle meg flott i den kroppen jeg har.

En annen ting er jo at jeg jobber jo med det. Jeg er på vei ned i vekt, jeg har sluttet å røyke, jeg har funnet gleden i trening, jeg har nesten blitt kvitt sukkeravhengigheten og jeg har kommet langt på vei med min livsstilsendring. Jeg må velge å se på dette som en motivasjon til å fortsette, til å komme meg vekk fra denne "fatsuiten" og la den ordentlige Nadja'en komme frem i lyset. Kroppen min skal ikke hindre meg selv i å ta bedre vare på livet mitt og begynne å akseptere meg selv!

IMG_4328

IMG_4329

IMG_4353

Dette er meg. Rett frem. Dette er sannheten.

Signatur2

Husk å følge meg på facebook! https://www.facebook.com/Nadjamichelle.no

Følg meg også på instagram for flere bilder og tips! : nupsida (Min personlige konto) og nadjaslavkarbo (Der jeg legger ut bilder av kostholdet mitt)